Om å få mønstrene sine i fleisen

Hele livet har jeg vært interessert i hva som får folk til å gjøre som de gjør og si det de sier.

Mens andre kunne dømme folk nord og ned for et eller annet de hadde sagt eller gjort, begynte jeg tvert å lure på hva som kunne ligge i omgivelser, fortid eller tankesett som fikk vedkommende til å handle på akkurat den måten.

Nå ble det ikke sånn at jeg valgte å følge denne interessen inn i utdanning og jobb. Jeg rakk å bli 50 år før jeg tok steget og startet på NLP Practitioner. Men det var som å komme hjem! Det var mange år siden jeg hadde glødet for noe - og her var jeg så interessert og engasjert at jeg jublet på innsiden. Det føltes naturlig og riktig, og jeg tenkte at dette kan jo jeg gjøre!

Og “dette” var coaching. Hjelpe andre til å se seg selv og sine muligheter med nye øyne.

Etter fullført coachutdanning hadde jeg plenty med verktøy for å observere kroppsspråk, ordbruk, se etter mønstre og uheldige overbevisninger. Men på ett punkt var jeg ikke helt fornøyd. Jeg hadde lært at vi trenger bare å forholde oss til det som er her og nå, og jobbe framover, mot mål og med intensjoner.

Samtidig var jeg overbevist om at min egen barndom og oppvekst hadde spilt en viktig rolle i etableringen av en del mønstre og overbevisninger jeg bar på. Og jeg følte et behov for å forstå og se sammenhenger.

Så kom jeg over Enneagrammet i begynnelsen av 2021 og ble “frelst”.

I dagboka mi skriver jeg: “Jeg har begynt å utforske enneagrammet, og det slår meg som et utrolig nyttig verktøy for å jobbe med meg selv og andre. Jeg har identifisert meg selv som en type 9, og når jeg leser om hva som karakteriserer type 9, så blir jeg mer og mer klar over trekk hos meg selv som hittil har vært “tåkelagt”. I tillegg trodde jeg at jeg var alene om å ha det sånn som typen beskrives.”

Siden denne oppdagelsen har jeg ikke sluppet taket i enneagrammet, men gjør alt jeg kan for å lære mer om dette fantastiske verktøyet.

Essensen i enneagrammet som verktøy, er at gjennom å identifisere deg med en av ni typer får du øye på motivasjonen som driver dine følelser, tanker og handlinger. Poenget er så å bli i stand til å oppdage når disse driverne starter å kjøre showet - slik at du kan skape distanse mellom deg selv og handlingsmønsteret. Den lille distansen som gjør at du kan velge en annen handling enn mønsteret ditt dikterer og med tiden frigjøre deg mer og mer fra autopiloten.

Selvobservasjon er teknikken vi bruker for å fange opp at mønsteret er i ferd med å kjøre oss, og det kan være en ganske sjelsettende affære.

Hør bare her:

For en stund siden hørte jeg meg selv si: “Ja, takk - men bare litt” til spørsmålet om jeg ville ha mer vin i glasset. Kanskje ikke så uvanlig, kan du si. Men: Plutselig, i en alder av noen og femti, virkelig HØRTE jeg meg selv for første gang. Og det gikk opp for meg at denne måten å snakke på var noe jeg gjorde hele tiden. Det var typisk meg å si at “jeg skal bare ha litt”, eller “jeg skal bare ta en lynrask dusj”, eller “jeg skal bare ut en liten tur”.

Jøss, tenkte jeg. Hva er dette?

Det var et øyeblikk av innsikt, av å se meg selv utenfra. Som å endelig få tak i handlingen i en drøm jeg ikke helt klarte å huske når jeg våknet. Som om et slør var blitt dratt av mitt indre landskap så jeg kunne se det tydelig.

Jeg leser at enneagrammets type 9 har med seg fra barndommen en ubevisst beskjed om at det ikke er greit å hevde seg og ta plass. Og her blir grunnlaget for nierens livsstrategi lagt: Undertrykke egne behov, ikke ta plass, være likandes og fleksibel og unngå konfrontasjon til enhver pris.

Pling.

Mynten falt på plass. Mine tanke- og handlingsmønstre ble logiske: Med en stefar som dominerte på alle nivå var det ikke plass til lille Tanjas ønsker, følelser eller vilje. Når det å ta plass og hevde seg ble så ubehagelig, lærte jeg å undertrykke egne behov og sluttet å kjenne etter hva jeg ville.

Dessverre: Denne egostrukturen som vi konstruerer for å beskytte oss i det miljøet vi vokser opp i forsvinner ikke bare fordi vi blir voksne. Min tendens til å ikke ta plass og hevde mine egne behov lever i beste velgående. Nesten daglig blir jeg oppmerksom på ting jeg gjør og sier (eller ikke gjør og sier) som stammer fra dette mønsteret. Mitt ubevisste checkpoint som alt går gjennom er: Kan dette føre til noen som helst misbilligelse hos noen? Kan det føre til konfrontasjon? Kan det føre til at noen blir sint eller irritert på meg?

Det å få mønstrene sine i fleisen kan føles som å kle av seg på gata. Det er ekstremt sårbart å bli “avslørt”. Selv ble jeg sjokkert over å lese om mine egne mønstre ut av en bok - og kjenne at de stemte så til de grader. Det var både befriende og flaut. Gjorde jeg faktisk disse tingene? Ja, det gjorde jeg faktisk.

Nå er jeg bare takknemlig for å ha blitt avkledd. Jeg har fått verktøy til å påvirke tilværelsen min aktivt i stedet for å gå på autopilot, og jeg forstår meg selv og menneskene rundt meg på en grunnleggende ny måte.

Derfor tar jeg med meg enneagrammet inn i coachingpraksisen min. Det å komme i kontakt med deg selv og det som driver dine tanker, følelser og handlinger er en av de viktigste oppdagelsene du kan gjøre. Og det ønsker jeg å bidra til.