Jula – en utfordring for relasjonene?

God jul! Gledelig jul! Ha en fin jul, da! Kos deg i jula!

Vi ønsker hverandre god jul, men hva går vi egentlig til? Ettermiddager og kvelder med stresskjøping av julegaver vi egentlig ikke har råd til, handling av kilovis med mat og drikke hvis fett- og sukkerinnhold vi fortrenger etter beste evne, planlegging av hvem som skal besøke hvem når, og hvilke gaver vi må ha med. Og skal vi fortsatt gi noe til tante Berit?

Så trenger barna mer penger for de skal kjøpe ting til vennene sine, og dessuten skal det være secret santa både i klassen og korpset hvor alle skal kjøpe noe til en annen, men vet ikke riktig hva. Og det er du som ender opp med å måtte løpe ut den siste timen det er åpent på kjøpesenteret kvelden før for å finne et eller annet på Normal. Og egentlig var det bra, for plutselig husket du på gevinsten til juleavslutninga til håndballaget.

Samtidig skal ørti prosjekter avsluttes på jobben – der halvparten allerede har tatt tidlig juleferie og ingen av dem du trenger å avklare med er pålogga.

Så kommer selveste dagen, og vi oppdager at vi står over grytene eller oppvaskbenken mesteparten av tiden, eller så har vi kjørt kolonne over fjellet på glatte veier i snøstorm før vi sklir inn i barndomshjemmet og inn i våre gamle roller og straks er det duket for…

Ja, hva er det duket for?

Du som synes min beskrivelse over er i overkant negativ: Joda, det er den. Men den sier noe om hvor tynnslitte vi kan være nå vi kommer så langt som til selveste kvelden. Hvordan står det da til med gleden, nestekjærligheten og overskuddet til å takle hverandres særegenheter?

Mammaen som ikke slutter å servere småkaker og kaffe og spørre om du sover godt på pikerommet og om det er noe hun kan hjelpe med, pappaen som driver hvileløst omkring og sjekker at alle julelysene henger trygt og at mammaen ikke har lurt fram de gamle, brannfarlige stearinlysmansjettene som han, også i år, formaner at ikke må brukes, storebroren som lukker seg inne bak mobiltelefonen hvor han oppdaterer seg om det siste på AI-fronten, og lillesøsteren som ikke slutter å snakke om jobben sin og den nye bilen hun skal kjøpe. Mens du selv egentlig bare vil ligge i ro og fred på en solseng i Syden.

Det er da vi kan ta frem vår reddende engel Enneagrammet. En kjær venn som minner oss om operativsystemet til hver og en av disse menneskene, sånn at vi kan slippe å riste på hodet eller irritere oss grønne over noen av dem. Det får oss gjennom jula med et akseptabelt kortisolnivå mens vi faktisk kan more oss litt med å betrakte de forskjellige personlighetene spille seg ut.

For da vet du at moren din ikke kan annet enn å hjelpe – fordi hun er en enneagram 2.

At faren din ikke kan annet enn å bekymre seg – fordi han er en enneagram 6.

Og at broren din ikke kan annet enn å trekke seg tilbake – fordi han er en enneagram 5.

At søsteren din ikke kan annet enn å fortelle om det hun gjør og kjøper – fordi hun er en enneagram 3.

Selv kan du ikke annet enn å ønske deg ro og fred – fordi du er en enneagram 9.

Og alle vil de kun høre til, bli akseptert og elsket. De har bare utviklet forskjellige strategier for å sikre nettopp det – tilhørighet, aksept og kjærlighet.

Tenk at kunnskap om dette kan hjelpe deg når irritasjonen eller oppgittheten er i ferd med å ta overhånd!

Har du lyst til å vite hvordan du selv kan bruke personlighetsverktøyet Enneagrammet til å løse opp i kronglete relasjoner? Da er du velkommen til å ta kontakt :-)

God jul!